Denne uken ble jeg invitert til et møte for å fortelle om smykkene mine. Det sa jeg selvsagt ja til, men det medførte litt grubling og forberedelser. En ting er å vise fram et produkt. Å fortelle historien om det er noe helt annet.
Jeg kom i mål med jobben, og når 40 damer satt lyttende i salen hadde jeg historien klar. Historien om barndomsminner ved sjøen, om skaperglede og kreativitet, om utvikling av ferdigheter, om form og funksjonalitet, om marked og kunderelasjoner.
Mormor og mamma fikk sin velfortjente omtale. De tok meg alltid med på stranda og var alltid like glade og tålmodige strandletere som jeg...
I tillegg ble det historien om veien fra en idé til å faktisk sette den ut i livet. Det er en stor avstand der. Hva holder oss igjen? Hvilke automatiske tanker forteller deg om alt som kan gå galt, og som ber deg om å la det være? Er det sikkert at det er de tankene du skal rette livet ditt inn etter?
En ting til har jeg lært denne uka. Det er bra å se seg tilbake noen ganger. Se hva du faktisk har fått til. Se hvilken utvikling du har hatt. Se etter hvor du har vært modig, hvor det har skjedd gode ting, hvor det er krefter du må spare på og forsterke. Det gir ny energi til videre framdrift...tro meg...
