Anette Skaugen Guldager

Smykker for havfolk

Bak en bjørnebærpai

Anette Skaugen GuldagerComment

Denne høsten har jeg gledet meg over å finne bjørnebær i hagen! Forrige helg ble det for første gang bakt noe av dem. Denne helga får du oppskriften på mitt livs første Bjørnebærpai - ny favoritt her i huset.

bær 1.jpg

Paideig

  • 350 g hvetemel
  • 150 g kaldt smør i terninger
  • 1ts salt
  • 2 ss sukker
  • 6 - 8 ss kaldt vann

Ha alt unntatt vannet i en foodprosessor. Ha i vennet skje for skje til deigen samler seg og ser ut som store brødsmuler. Dryss den ut på benken, samle den sammen til en klump og pakk den i plast. La ligge i kjøleskap i minst en time.  Trykk ca halvparten ut i en form 25 ca i diameter. Kjevle den andre halvdelen ut til gitter på toppen.

Fyll

  • 5 kopper bjørnebær
  • 1 kopp sukker
  • 1 ts sitronsaft og 1 ts sitronskall
  • 1/2 ts kanel
  • 1/4 ts mandelessens
  • 4 ss maisennamel - kunne kanskje vært 5...

Ha alt i en stor bolle. Rør/ vend det  sammen. La stå i ca 30 min.

pai 2.jpg

Pisk sammen 1ss fløte eller melk og en eggeplomme og pensle over lokket før steking. Varm ovnen til 200 grader. Stekes på midterste rille i 30 min. Legg over et ark aluminiumsfolie, skru varmen ned til 150 grader og stek i 30 min til. Følg med den siste tiden. Jeg tok min litt før full steketid. Det gikk fint. 

pai 1.jpg

Ta paien ut av ovnen, sett den til kjøling, og lek at du er en snill, amerikansk bondekone med røde kinn og mel på armene. Paien er glovarm, og min brukte LAAANG tid på å kjøle seg. Bærene var veldig modne så den ble litt rennende i midten, men det gjorde ingenting for smaken var supergod. Med vaniljesaus til ble det perfekt! 

bær 3.jpg

Er du litt i gang kan du lett lage vaniljesausen også fra bunnen av. Jeg lager min etter Julia Childs oppskrift. Du skal få den en gang også. Se så - nå kan både jeg, og du, lage bjørnebærpai gitt!

Supersosialt liv

Anette Skaugen GuldagerComment

I dag vil jeg skrive litt om sosiale medier. Gjennom sosiale medier er jeg (og sikkert du) i kontakt med mennesker over hele verden minst 10 ganger hver dag. Ofte fler. Jeg elsker det!. Man kan diskutere verdien av sosialt nett-liv kontra sosialt virkelig-liv. Det gidder ikke jeg. Ikke i dag. 

instacollage.jpg

Du kan gå på kurs og lære om sosiale medier.  En foreleser har ambisjoner om å lære publikum hvordan de kan "bruke" sosiale medier til å oppnå noe. Det kan være å oppnå mere publikum til sin festival, flere kunder til sin butikk, flere stemmer til sitt politiske parti...osv. Det er nemlig mulig. Men det er vanskelig å lære dette på et kurs. For det er med sosiale medier som med sosialt liv forøvrig...du må være i det, bli kjent med det, og ikke minst utsette deg selv for det for å oppleve hvordan det virker.

Rating Facebook.png

Mitt første sosiale bekjentskap var Facebook. Fra å være noe nytt og ukjent er Facebook nå blitt som "bestefaren" i den sosial-digitale familien. Facebook er velkjent, trygg og forutsigbar. Facebook er en  oppslagstavle der du deler det som opptar deg med andre. Du kan poste korte tekster, bilder og film. Du kan velge hvem som skal se det. Du kan nå mange eller få. Du kan rette opp feil  når som helst. Facebook er brukelig til "alt". Men så blir det også litt kjedelig alene.

Da er det gøyere med de to spreke kusinene Instagram og Snapchat. De er ikke like. Snapchat opplever jeg som spennende, men lunefull og litt "sær". Snapchat lagrer ikke det du poster med mindre du ber om det. Her kan du sende så frekke og private bilder og filmsnutter du bare vil til en venn og tro at det forsvinner noen sekunder etter at det er sendt. Selvsagt gjør det ikke det likevel. Du kan ikke stole på Snapchat. Du vet aldri  helt hvor du har henne. Ikke er hun særlig inkluderende heller. Jeg finner sjelden "nye" venner på "snap". Men som et intimt kontaktnett mellom folk som allerede kjenner hverandre er hun suveren.

Instagram derimot er smart og raus og tilpasser seg din personlighet på et blunk. Jeg liker henne! Med bruken av #hashtager på viktige ord finner folk som er opptatt av #jewelrydesign hverandre verden rundt. Utfra min smak lar Instagram meg generøst bade i vakre, visuelle inntrykk når jeg vil. Hun kjenner meg...liksom...I tillegg spares bildene jeg selv poster i en samlet "feed" som etterhvert framstår som et resultat min smak, min personlighet og mine minner.  Med helt utrolig effektive filtere kan selv det usleste bilde bli riktig så fint når det kommer på instagram. Instagram får fram det beste i oss. Man blir glad i sånne "folk"...

Det siste døgnet har over 100 nye mennesker startet å følge  min Instagramkonto. De 500 jeg hadde fra før har jeg møysommelig bygget opp en etter en. Vips kom det 100 til! Hvordan? Ved deling av nettverk selvfølgelig. Plattformen "norwegianmade" samler bilder av norskrpdusert håndverk og har en stor tilhengerskare. Når et bilde av mine smykker deles der kanaliseres et vell av nye mennesker inn i min "verden". Det er overveldende og moro når sånt skjer!

Da er det viktig at jeg ikke har gitt meg ut for å være noe annet enn jeg er på min konto. At det er substans i verdiene jeg presenterer. At det er en rød tråd, en sammenheng og en opplevelse i det jeg deler. Da kan det hende de finner det verdt å forbli i min krets og gi og få inspirasjon i mitt selskap. Visst er det sosialt! Det er supersosialt! 

Det er flere medlemmer i familien. Bloggen, Youtube og Pinterest har også sine roller. Twitter har jeg aldri blitt særlig kjent med, men hun finnes også. Men det får bli en annen gang. Nå skal det lages,knipses, filmes, deles og LEVES denne flotte septemberlørdagen med sol. Nyt dagen!

Se deg aldri tilbake, eller...jo?

Anette Skaugen GuldagerComment

Denne uken ble jeg invitert til et møte for å fortelle om smykkene mine. Det sa jeg selvsagt ja til, men det medførte litt grubling og forberedelser. En ting er å vise fram et produkt. Å fortelle historien om det er noe helt annet. 

my story.jpg

Jeg kom i mål med jobben, og når 40 damer satt lyttende i salen hadde jeg historien klar. Historien om barndomsminner ved sjøen, om skaperglede og kreativitet, om utvikling av ferdigheter, om form og funksjonalitet, om marked og kunderelasjoner. 

Reidun med barn på stranda.jpg

Mormor og mamma fikk sin velfortjente omtale. De tok meg alltid med på stranda og var alltid like glade og tålmodige strandletere som jeg...

makrame 2.jpg

I tillegg ble det historien om veien fra en idé til å faktisk sette den ut i livet. Det er en stor avstand der. Hva holder oss igjen? Hvilke automatiske tanker forteller deg om alt som kan gå galt, og som ber deg om å la det være? Er det sikkert at det er de tankene du skal rette livet ditt inn etter? 

En ting til har jeg lært denne uka. Det er bra å se seg  tilbake noen ganger. Se hva du faktisk har fått til. Se hvilken utvikling du har hatt. Se etter hvor du har vært modig, hvor det har skjedd gode ting, hvor det er krefter du må spare på og forsterke. Det gir ny energi til videre framdrift...tro meg...

 


August

Anette Skaugen GuldagerComment

August er såvidt påbegynt. Kjenner du streifet av melankoli ? Høysommer glir over i sensommer. Sola står lavere på himmelen. Fargene i naturen blir varmere. Kveldene blir fuktigere. 

Jeg sitter inne mens regnet øser ned over en tørstende hage. En haug med stryketøy venter (igjen...), men før det vil jeg tenke gjennom fine ting man kan gjøre i akkurat August.  Her er en liste over ting jeg kan komme på her og nå...

  • Tenne lamper og lys i stadig mørkere kvelder...
  • Ta et kveldsbad eller en rotur i Morild - flere år siden sist jeg opplevde det...
  • Lytte til gresshoppene - og erkjenne at hvis du ikke hører dem begynner du nok å bli gammel...
  • Høste av nordens ville oregano - Bergmynte - og lage en norsk Pizza med krydderet!
  • Plukke bringebær -  og hvis du er like heldig som meg ha en mamma som lager syltetøy.
  • Spise blåbær med melk og sukker - og kjenne barndomsminner strømme tilbake...
  • Lage en krans av røsslyng og henge den på veggen - for røsslyngen holder seg jo som tørr også...
  • Se etter kantarell - de er kommet nå har jeg hørt
  • Spise ute sammen med innmari slitsom veps - og ha medfølelse med vepsen som snart skal dø litt seinere i høst...
  • Fiske sensommermakrell - feit og fin og nærme land. Ypperlig til røyking har jeg hørt?
  • Sende en tanke til den Svart-hvite fluesnapperen som starter på flyturen helt til vestAfrika på sine små vinger...utrolig...

Det er sikkert masse flere ting også som hører til i August. Har du forslag så kom med dem!

Jeg vil gjerne høre hva August betyr for deg, og lære mer om hva som skjer i naturen i denne måneden. 

Nå derimot tekoppen tom og det er bare en ting å gjøre for meg.

5 - 4- 3- 2- 1 - start! August er en ypperlig måned for klesvask skulle jeg tro!

Få det gjort

Anette Skaugen GuldagerComment

Vi er hjemme igjen etter to uker mer eller mindre konstant på reise. I dag er første dag på jobb etter ferien. Søndagen i går var ikke bare god...Huset kaos, bager og kofferter skal tømmes, berg av klær skal sorteres  mens hjernen tumler rundtmed alt du forlot på jobb en gang for leeenge siden, før du tok ferie.

Noen folk får ting gjort fortere enn andre. Det er om å gjøre å lære av dem. Trine Rønnevig som jeg skrev om tidligere i sommer lever etter fem-sekunders regelen. Er noe vanskelig å få gjort så er det bare å telle ned fra 5 - 4 - 3 - 2 - 1, og så bare gjøre det! Høres jo lett ut?

Jeg har mine strategier jeg også, for å takle kaos. De er ganske enkle. 

1. Jeg skriver opp på tavla på kjøkkenet det jeg skal gjøre og stryker ut fortløpende. (Jeg skriver opp hva alle i familien skal gjøre faktisk. Det funger for både meg og dem :) )

2. Jeg drikker kaffe! Jeg drikker kaffe mens jeg stryker klær, mens jeg tørker støv og selv innimellom støvsuging og gulvvask. Med selskap av kaffe og radio blir det liksom ikke SÅ umulig å gå i gang med oppgaven...

3. Jeg unner meg en belønning etterpå. Ikke noe svært, men NOE som belønner min fortreffelige innsats som husmor og ryddepike. F.eks en blomsterbukett, å starte på en ny bok, se en film...du vet.

_DSC4580.jpg

Salig fornøyd kan jeg gi meg selv et klapp på ryggen og møte arbeidsuka med livet hjemme forholdsvis i boks. Nå gjelder det bare å få det vil å vare, det der rene og ryddige. Det er en annen, og enda vanskeligere historie...

God uke til deg, enten du jobber eller har ferie!

Evaluering 7 måneder inn i 2017

Anette Skaugen GuldagerComment

Noen dager har gått siden sommerens siste krafttak. Denne siste uken av ferien er satt av til kun og delvis tvungen avslapping. Men nå som det er gått noen dager er det også en fin tid for å se seg litt tilbake og evaluere bitte litt... 

Jeg understreker at det evalueres bare bittelitt. Den store evalueringen får vi ta til høsten, ellers bryter jeg fort avslappingskriteriet. Så dette blir litt mere filosofere/evaluere og tenke og kjenne etter type innlegg...

Den følelsen som sitter sterkest igjen etter sommeren er nemlig tilfredsheten over at jeg fikk vist fram noen akvareller i sommer. Av alle ting jeg har å være glad for, er det faktisk den enkelthendelsen som som sitter sterkest igjen i disse dager.

- Ja, du solgte vel bra da, tenker kanskje du.

Ha ha - jeg solgte INGEN bilder! Absolutt ingen. Null! Hadde det skjedd første gang jeg viste smykkene mine fram ville det (kanskje) blitt kroken på døra før videre produksjon. Men med disse bildene betyr det lite. For det var sånn en enorm dørstokkmil bare å komme så langt som dette.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg er nyttårsforsetter noe av det siste jeg tenker på i sommerferien. Noen husker kanskje likevel bildet over som jeg publiserte på Facebook i januar. Bildet illustrerte en tekst som jeg skrev for å  spikre meg fast til oppgaven jeg ville gjøre og som jeg visste ville bli vanskelig. 2017 skulle bli deg året jeg også startet med å utvikle bilder i samme formspråk som smykkene mine. Dermed måtte jeg bare sette i gang for et år går fort. Hoppe i det med alt hva det medfører av angst og kvaler både før, under og etter. 

Men jeg gjorde det! Bildene fikk mange positive reaksjoner fra folk. Og de så tydelig sammenhengen mellom smykkene og bildene og likte ideen! Det holder i grunn til å være fornøyd det. 

Så med den erkjennelsen går jeg videre inn i jobben med avslapping nå, litt mer styrket i trua på min egen selvdisiplin, gjennomføringsevne og mot. Nyttårsforsetter ass. Kan være bra saker av og til det.